Velkommen til Kompetansesenter for arbeidsinkludering

Arbeidsliv, arbeidsgivere og arbeidsmarked

Blant arbeidsgivere er viljen til å inkludere større når det gjelder å beholde egne arbeidstakere, enn når det gjelder å inkludere personer som står utenfor. Det er også forskjeller i inkluderingsvilje mellom ulike bransjer og sektorer i arbeidslivet, og mellom arbeidsgivere i samme bransje.

Sentral rolle

Arbeidslivet spiller en sentral rolle for både utstøtingsprosessene og for integrerings­prosessene i arbeidsmarkedet. Stundom hevdes det at det nye arbeidsmarkedet er blitt brutalisert, men flere arbeidsmiljøstudier støtter ikke opp om en slik brutaliseringstese. Det som imidlertid er uomtvistelig, er at det har skjedd store endringer i arbeidsmarkedet.

Det “nye” arbeidslivet

I det «nye» arbeidslivet ser vi økte krav til produktivitet, effektivitet, arbeidsintensitet, fleksibilitet, omstillingsevne og jobbferdigheter. Store organisatoriske endringer preger også offentlige virksomheter. Det handler for eksempel om fristilling, (del)privatisering, konkurranseutsetting, driftsutsetting (outsourcing) og andre reformer inspirert av prinsippene for ny offentlig styring (new public management). Strukturelle endringer kjennetegnes av nedgang i industriarbeidsplasser og vekst i arbeidsplasser tilknyttet privat og ikke minst offentlig tjenesteytende virksomhet. En hypotese er at det nye arbeidslivet har blitt mer mentalt og psykisk belastende, og framkaller stress og stressrelaterte lidelser. Likevel er det ikke det nye arbeidslivet som støter flest ut.

Utviklingstrekk i arbeidslivet og egenskaper ved arbeidstakerne

Antakelig må vi se de antatt ugunstige, utstøtende utviklingstrekkene i arbeidslivet i sammenheng med egenskaper ved arbeidstakerne og deres evne til å takle (økte) krav og forventninger. Ikke sjelden er det slik at det er en opphopning av uheldige arbeidsmiljøfaktorer i bransjer med mange ansatte i lavere tjeneste- og funksjonæryrker. Det er tendenser til at yrkesstrukturen er blitt polarisert, der arbeidstakere uten stor makt eller andre ressurser, stilles overfor skjerpede krav til omstillinger og fleksibilitet.

Sterk produktivitetsvekst og høy arbeidsintensitet

Sterk produktivitetsvekst har lenge kjennetegnet norsk økonomi. Mange forhold ligger til grunn for dette, blant annet strukturelle omstillinger og fleksibel arbeidskraft som evner å tilpasse seg endrede og turbulente rammebetingelser. Komparative studier viser videre at arbeidsintensiteten er høy i Norge, men rapporter viser at norske arbeidstakere også er tilfredse, motiverte, trives i arbeidet og oppfatter at de har en høy grad av autonomi.

Vilje til inkludering

Blant arbeidsgivere er viljen til inkludering større når det gjelder å beholde egne arbeidstakere, enn å inkludere personer som står utenfor. Det er videre forskjeller i inkluderingsvilje mellom ulike bransjer og sektorer i arbeidslivet, og mellom arbeidsgivere i samme bransje. Mens noen ønsker at NAV skal «overta» arbeidstakere med helseproblemer, etterspør andre et mer aktivt og oppsøkende NAV-kontor som utfordrer dem til å ta et sosialt ansvar. Fortsatt står imidlertid en mindre del av arbeidsgiverne for den største delen av inkluderingen.

Viktige forsknings- og undervisningstemaer

Kompetansesenter for arbeidsinkludering vil:

1) Arbeide for å fylle det behovet for arbeidslivskunnskap som blant annet ressursgruppens dialogmøte avdekte. Det er behov for etter- og videreutdanningstilbud på dette feltet, men det er også et åpenbart behov for at grunnutdanningene fylles med slik kunnskap. Flere profesjonsutdanninger er blitt kritisert for at temaet arbeidslivskunnskap knapt står på pensum. Det er tegn til at dette er i endring. For eksempel tilbys nå tredje studieårs bachelor­studenter i sosialt arbeid ved HiOA fra våren 2016 et emne i «Arbeidslivs­kunnskap, inkludering og kvalifisering», og på bachelorutdanningen i ergoterapi tematiseres arbeidshelse på individ-, gruppe- og systemnivå, i emnet «Ergoterapi innen allmennhelse og arbeidshelse».

2) Granske hvordan arbeidsliv og arbeidsmiljø påvirker helse, både positivt og negativt. Et velorganisert arbeidsliv kan være helsebringende, men dersom arbeidsmiljøet er dårlig, eller arbeidsoppgavene er mangelfullt tilrettelagt og dårlig organisert kan arbeid være en helsemessig belastning. Mye tyder på at det i et helseperspektiv ikke er slik at alle typer arbeid er bedre enn intet arbeid. Spørsmålet er dels hva slags arbeid brukerne av NAV går til, dels hvordan det påvirker brukernes helsetilstand, og dels hvordan NAV kan matche jobb og arbeidssøker på en fullgod måte.

3) Styrke kunnskap om arbeidslivet. Blant annet har ekspertgruppen som har vurdert NAV, framhevet behovet for bedre kunnskap i NAV-systemet om arbeidsmarkedet. Senteret har som mål å drive forskning og utarbeide undervisningstilbud om lovverk, om nåværende og framtidig etterspørsel etter arbeidskraft, om arbeids­markedet for vanskeligstilte grupper, strukturendringer i arbeidsmarkedet og i velferdsordningene. Senteret vil belyse slike forhold i et internasjonalt komparativt perspektiv.

4) Bidra til bedre og mer praksisrelevant kunnskap om arbeidsgiversiden. Mer kunnskap om arbeidsgivere er etterlyst i forbindelse med de konkrete prosessene knyttet til arbeidsinkludering, oppfølging og tilrettelegging på ordinære arbeidsplasser. Slik kunnskap er antakelig vesentlig for å integrere brukere med sammensatte behov for hjelp. Vi trenger også kunnskap om hva som motiverer arbeidsgiverne, og om hvordan NAVs veiledere kan utvikle gode samarbeidsrelasjoner med dem. Andre viktige spørsmål er hvilken informasjon arbeidsgivere har om NAVs tiltaksrepertoar, hva slags bistand fra NAV er det arbeidgivere særlig trenger, og hvordan kan NAV-ansatte lære seg å snakke samme «språk» som arbeidsgiverne?

Gjennom Kompetansesenter for arbeidsinkludering får du mer kunnskap om utdanning, forskning, publikasjoner og prosjekter som er relatert til dette feltet.

Follow

Follow this blog

Email address