Velkommen til Kompetansesenter for arbeidsinkludering

Hva er arbeidsinkludering

Arbeidsinkludering dreier seg om å gjøre det mulig for mennesker med helsebelastninger, funksjonsnedsettelser og sosiale utfordringer - og andre målgrupper - å delta i det ordinære arbeidslivet. Det skal være mulig å få utnytte sine evner og følge sine interesser selv om man ikke har full arbeidskapasitet.

Omforming av arbeidslinjen

Arbeidsinkludering er et ektefødt barn av arbeidslinjen, som i dag blir omformet både politisk og faglig. Norsk trygde- og sosialpolitikk har siden folketrygden ble etablert, alltid hvilt på premisset om at folk skal kunne forsørge seg selv, men at det offentlige skal sikre inntekt for de som ikke kan det. Målet har vært å gi hjelp til selvhjelp (i stor grad forstått som selvforsørgelse), og at attføring skal prøves før uføretrygd innvilges. Det har vært lagt vekt på å forstå arbeid ikke bare som en forpliktelse, men også som et gode.

Arbeid som et gode betyr i dagens inkluderingspolitikk ikke bare at arbeid er en kilde til samfunnsmessig tilhørighet og sosial kontakt for den enkelte, men det blir også sett på som helsebringende. Helse er ikke lenger en forutsetning for å delta i arbeidslivet, snarere er det omvendt: Deltakelse i arbeidslivet skaper helse.

Videre legges det vekt på hvor nyttig det er at arbeidstrening skjer i det ordinære arbeidslivet. Det skjer en forskyvning av attføringsoppgaven – eller nå «inkluderingsoppgaven» – fra velferdsstaten til arbeidsgiverne. Samtidig blir ansvaret for å ruste opp og støtte den enkelte arbeidstakeren overført fra skjermede virksomheter (hos attførings- og vekstbedrifter), til arbeidsgiverne, som skal legge til rette for arbeidssituasjonen og dermed inkludere arbeidstakeren ute i det ordinære arbeidslivet.

Kjennetegn på arbeidsinkludering

Nettverk for arbeidsinkludering består av fagmiljøer som har ulike innfallsvinkler til og ståsteder overfor fagfeltet arbeidsinkludering. Fagmiljøene kommer fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), Friskgården, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Oslo og Akershus, NAV – Arbeids og velferdsdirektoratet – kunnskapsstab og tjenesteavdeling, Nordlandssykehuset, Personalpartner AS og Supported Employment Norge (SENO).

Ifølge Nettverk for arbeidsinkludering er  følgende punkter kjennetegn på og rettesnor for arbeidet med arbeidsinkludering:

  • Førstevalget for alle brukere skal være å finne arbeid i det ordinære arbeidslivet.
  • Arbeid i det ordinære arbeidslivet er både målet og som det viktigste virkemiddelet.
  • Kompetansen og ressursene skal brukes i det ordinære arbeidslivet, på ordinære arbeidsplasser.
  • I bunnen for arbeidet ligger en relasjonell forståelse av funksjons- og arbeidshindringene: Det som hindrer individet i å komme i arbeid, er et resultat både av forhold rundt individet og av de kravene som stilles i arbeidsmarkedet.
  • Det er like viktig å støtte arbeidsgiveren og arbeidsplassen, som å bistå den enkelte brukeren.

Kjernen i arbeidsinkludering: “Place – Train”

Kjernen i begrepet arbeidsinkludering er den prosessen som leder en person inn i arbeid i det ordinære arbeidslivet gjennom å bruke det samme arbeidslivet. Arbeidsinkludering dreier seg om å gjøre det mulig for mennesker med helsebelastninger, funksjonsnedsettelser eller sosiale utfordringer å delta i det ordinære arbeidslivet og utnytte sine evner og interesser selv om de ikke har full arbeidskapasitet. Andre målgrupper for arbeidsinkludering er eksempelvis etniske minoriteter, ungdommer som ikke har gjennomført videregående skole og langtids sosialhjelpsmottakere.

I slike inkluderingsprosesser deltar mange aktører som alle har innvirknig på prosessen. Ikke minst er brukeren viktig, hvordan arbeidsplassen er utformet, og hvordan arbeidsgiveren håndterer prosessen – jamfør den relasjonelle forståelsen av funksjons- og arbeidshindringer.

Arbeidsinkludering – en firedeling

Slik vi har lagt til rette for å tolke og forstå begrepet arbeidsinkludering, omfatter arbeidet med arbeidsinkludering følgende fire elementer:

  1. Brukere og tiltak: Innsikt i situasjonen til brukerne, kunnskap om tiltak og programmer, og forståelse for relasjonen mellom bruker og NAV-veileder.
  2. Organisering og ledelse: Innsikt i og kunnskap om styring og ledelse, kunnskapsutvikling og organisering av feltet arbeidsinkludering.
  3. Arbeidsliv, arbeidsgivere og arbeidsmarked: Innsikt i og kunnskap om arbeidslivet, arbeidsmarkedet og arbeidsgiverne.
  4. Kompetanse- og kunnskapsutvikling, og utvikling av nye læringsformer

Kompetansesenter for arbeidsinkludering bruker denne firedelingen for å skildre bredden i feltet. Ofte er forholdet og samspillet mellom disse fire feltene mest interessant, så vi understreker at denne firedelingen først og fremst er nyttig for analytiske formål.

Nytt tverrfaglig kunnskapsfelt

Arbeidsinkludering er et nytt kunnskapsfelt og det blir et sentralt fagområde i NAV-forvaltningen og for oppgavene som NAV har. For mange av oppgavene eksisterer det i dag ingen spesifikk profesjonsutdanning. Det finnes ikke en spesiell utdanning i et «NAV-fag», og en særlig grunn til dette er at «faget» eller arbeidsformene i NAVs lokalkontorer har vært under utvikling siden NAV-reformen startet opp i 2006. Det er viktig å ta med at også flere utdanninger og fag vil ha relevante bidrag til arbeidsinkluderingsoppgaven.

Arbeidsinkludering, som en del av en rehabiliteringsprosess, er et tverrfaglig kunnskapsfelt. Det krever tverrfaglig forskning og vil være en kompetansekomponent i mange utdanninger. Kompetansesenter for arbeidsinkludering skal både gjennom forskning og utdanningstilbud bidra til større grad av profesjonalisering av det faglige arbeidet i NAV, og hos andre aktører som har ansvar for å ivareta inkluderingsoppgaver.

Fleksibel tilnærming 

Ressursgruppen i KAI angir bare en retning for forsknings- og utdanningsaktiviteten på senteret i den faglige profilen til KAI, og unngår bevisst å bli for detaljert. I stedet legger gruppen vekt på at tilnærmingen må være fleksibel. Tanken er å skreddersy og utvikle forskningsprosjekter, bidra til å gjøre arbeidsinkludering tydeligere i høgskolens grunnutdanninger, og utvikle etter- og videreutdanning i samarbeid med NAV. Ikke minst når det gjelder etter- og videreutdanning tar de aktuelle fagmiljøene sikte på å jobbe tett sammen med de relevante NAV-enhetene for å finne gode løsninger.

Follow

Follow this blog

Email address